Natasha Blank

Natasha Blank har doktorgrad i ren matematikk. Hun har arbeidet i lærerutdanningen ved Universitet i Stavanger siden 1997. Hun har over 30 års bred undervisningserfaring fra Ukraina, Storbritannia, USA og Norge. Fra 2009 i samarbeid med Gerd Inger Moe begynte hun å implementere Zankovs modell i Norge.

Barentsforlag har utgitt Oppgavehefte «Regn og tegn» (Punktmagi) på bokmål for 1. trinn.

Oppgavene i dette heftet er beregnet på å utvikle regneferdigheter hos elever på slutten av 1. trinn, eventuelt starten av 2. trinn. Det passer å ta i bruk heftet etter at barna har jobbet med addisjonstabellen…

Disse elevene skal følge et helt nytt løp innen matematikk: Høyere nivå med russernes eksempel

Førsteklassingene ved Sandnes skole skal lære matte etter metoden til den kjente russiske psykologen Leonid Zankov, og skal med det følge i fotsporene til skolebarn over hele landet.

— Jeg har forståelse for at det har tatt litt tid for skolene i Sør-Varanger å ta innover seg denne metoden. Når man ser i bøkene, så blir man jo litt sånn «ai, hva er dette for noe». Jeg forstår at det er noe helt nytt for både lærere og foreldre. Men med kursing og opplæring går det fint, mener Therese Hagfors, prosjektansvarlig for det nye matematikkprosjektet ved Sandnes og Bjørnevatn skole...

Utviklende opplæring i matematikk — utfordringer for læreren

Utviklende opplæring i matematikk, såkalt russisk matematikk, er en metode som får økt oppslutning. Opplegget kan imidlertid innebære utfordringer i forhold til lærerens praksis.

Vi skal her gjøre rede for teorien og de sentrale prinsippene som ligger til grunn for opplegget Utviklende opplæring i matematikk (også kjent som «russisk matematikk»), samt vise hvordan en slik tilnærming til begynneropplæringen kan utfordre noen utbredte pedagogiske oppfatninger og vaner. Det begynner etter hvert å bli ganske mange norske skoler som har tatt i bruk denne metoden og den norske utgaven av læreverket, og noen lærere kan kanskje få problem når de vil praktisere et slikt opplegg uten at de samtidig endrer sin egen praksis.¹ Vi går ikke i detalj på undervisningen og progresjonen, og i den grad vi trekker dette inn, er det første klasse vi viser til.²

En skoletime med Utviklende opplæring i matematikk

Gjennom kurs og møter med lærere har det vært en del spørsmål og problemstillinger når det gjelder praktisk gjennomføring av Utviklende opplæring læring i matematikk. Her følger noen moment som kan være av interesse for mange.

Faglig forum

Barentsforlag har åpnet den nye rubrikken «Faglig forum» hvor Gerd Inger Moe presenterer korte notiser knyttet til praktisk gjennomføring av Utviklende opplæring i matematikk.

Vi oppmuntrer lærerne til å komme med problemstillinger som de føler er utfordrende.

Tanken er …

FØRSTE SKRITT I LOGIKKENS OG MATEMATIKKENS VERDEN

Norske myndigheter er opptatt av å utvikle matematisk forståelse i barnehagen. Dette er en del av en økt satsing på matematisk kompetanse på alle trinn, og med start i barnehagen. Mye av barns matematiske forståelse legges før de er 6 år gamle, og kommer ikke av seg selv...

Hva med de svake elevene i dette opplegget?

I skolen finnes elever med ulike erfaringer, evner og personlige egenskaper.  Noen har diagnoser.   Andre har vanskelige hjemmeforhold.   Uansett hvilke forutsetninger.

Hva er faglige minstekrav for elevene på 1.–3.trinn?

Et av prinsippene i Utviklende opplæring i matematikk er slik:

Systematisk og målrettet utvikling av hvert eneste barn

Prinsippet fokuserer på et obligatorisk minstekrav og deretter på maksimal individuell utvikling.  Det er ønskelig at hver enkelt elev utvikler seg maksimalt både sosialt og faglig.  Gjennom jobbing i klassen og samarbeid med hverandre vil elevene utvikle stadig større forståelse av begreper og innsikt i egen og andres tenkemåter.  Elevene utvikler hele tiden større forståelse for tall, ulike mønster og får stadig høre flere løsningsforslag på oppgaver.  Den generelle utviklingen av barnet med ulike aktiviteter, logisk tenkning, observasjon, analyse, memorering og kreativitet, jobbes det med hele tiden.  Alle barn deltar. 

Hvordan foresatte kan hjelpe til?

Foreldrene er viktige samarbeidspartnere og støttespillere i barnas opplæring og utvikling. Et godt samarbeid mellom skole og hjem kan utgjøre en forskjell i barnas trivsel og læring. 

Rammer og læringskultur Utstyr i klasserommet

Rammer:

Arbeid med Utviklende opplæring i matematikk krever struktur og gode rammer i klassen.  Tiden skal utnyttes til læring.  Gjennom økten skal flere utfordrende oppgaver arbeides med.

Spørsmål – svar

Hvor mange skoler i Norge har undervisning i utviklende matematikk etter Zankovs prinsipper?

Det er 75 skoler (mer enn 5000 elever) i 28 kommuner som har undervisning i utviklende matematikk.

Har dere noen tips til hvordan man bør utstyre et klasserom?

Pynt gjerne opp klasserommet med matematiske plakater hvor innholdet tilpasses etter hvert. Det kan være fargeglade plakater som stimulerer og skaper nysgjerrighet eller det kan være selvlagde plakater som f.eks. viser definisjoner eller oppsummerer noe klassen har funnet ut. Dersom elevene selv lager plakater bør disse “kvalitetssikres” av læreren slik at innholdet er korrekt. For de yngste klassetrinnene bør følgen av de naturlige tall være like selvsagt å ha på veggen som alfabetet.

Når det gjelder konkretiseringsmateriell vil vi anbefale å prioritere materiell som har stort anvendelsesområde (f.eks. terninger, tellebrikker, pinner, osv).

Spørsmålene er besvart av Kjersti Melhus og Natasha Blank, Universitetet i Stavanger.

Klarer du å løse matteoppgavene til Rita (6) og Iver (7)?

Førsteklassingene Rita Elise Hansen og Iver Dørmænen Pedersen har hatt intensiv matematikkundervisning i sitt første skoleår. Klarer du å løse oppgavene deres?

– Matematikk er helt supert, men gym og friminuttene er like morsomme, sier Rita Elise Hansen.

Matematikktimene for henne og resten av førsteklassingene ved Sandnes skole i Sør-Varanger er av russisk modell, med en lærebok produsert av Barentsforlaget fra Kirkenes.

Rita sitter sammen med Iver Dørmænen Pedersen. Hun er seks og han sju år gammel.

– Vi gikk sammen barnehagen også. Men da hadde vi ikke matematikk, sier førsteklassingene, som kjenner hverandre godt og sitter sammen i timene.

– Jeg skal begynne i andre klasse til høsten, sier Iver.

– Det skal jeg også, Iver. Selv om du er sju og jeg seks år, så går vi jo i samme klasse, svarer Rita på andre siden av bordet.

Se noen av oppgavene elevene blir bedt om å løse nederst i saken. Klarer du å løse dem?

Irén Arginskaja

Irén Arginskaja  (1932–2006) hadde et vanskelig, men fargerikt liv. I svært ung alder havnet hun under Stalins terrorbølge. Hun ble fengslet som tiendeklassing og satt ett år i enecelle og videre seks år i Tajsjet-leiren. Disse årene brøt henne ikke ned, men herdet henne som menneske. Hun var en sympatisk, snill og hyggelig person med en fantastisk sans for humor, samtidig som hun alltid var kompromissløs i vitenskapelige diskusjoner og forsvarte sine synspunkter aktivt. Irén Iljinitsjna betraktet både møtet med Leonid Zankov på begynnelsen av 1960-tallet og arbeidet i laboratoriet som han ledet, som begivenheter av enorm betydning for sitt videre liv...

Barentsforlag har utgitt en serie bøker for barn. Alle disse bøkene har hovedmål å utvikle logisk tenkning og matematiske evner hos barn. Her finner man nye bøker av Jane Kats og bøker fra serien «Kloke bøker» for førskolebarn. Bøkene kan man se her:

Spennende Matematikk 2. Hefte med logiske oppgaver. For barn i 7-8 årsalderen
Spennende Matematikk 2. 2-Hefte med logiske oppgaver. For barn i 8-9 årsalderen
Vi utvikler finmotorikken. For barn i 3-4 årsalderen
Vi teller og løser oppgaver. For barn i 5-6 årsalderen
Vi teller og løser oppgaver. For barn i 6-7 årsalderen

Bøkene kan bestilles her.

Informasjon til matematikklærere

Abelstyret bevilger hvert år omkring 1,5 millioner kroner til tiltak som skal øke interessen for matematikk blant barn og unge. Det lyses nå ut midler til barne- og ungdomstiltak med frist 1. februar 2018.

Les mer og finn søknadsskjema her.

Asheim ble utfordret av Jo (2. trinn) i «russisk matematikk»

Da fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim besøkte Vigernes skole i går ble han, i stedet for å snakke om statsbudsjettet, utfordret av Jo på 2. trinn til å gi mattehjelp.
Jo har nettopp fullført en oppgave som handler om former og figurer. Han har tegnet streker mellom ulike vesener som skal passe inn i forskjellige hus med varierende farger og utseende.

De synes ikke matte er vanskelig

Etter å ha byttet til russisk matteundervisning skåret førsteklassingene på Eide skole skyhøyt på den nasjonale kartleggingsprøven.

 

GRIMSTAD

– Nå skal vi inn og ha matte. Alle må finne fram linjalene sine og sette seg rolig ned. Fingeren på nesa om dere forsto den beskjeden, sier lærer Eivind Stabell Tunsberg til 1. trinn på Eide barneskole i Grimstad. Klassen på 11 elever kommer løpende inn etter friminutt. Sammen går de tellende inn i klasserommet for å ha matematikkundervisning. Men matteundervisningen på Eide skole er ikke som på andre skoler. Den lille klassen har nemlig byttet ut vanlig matematikkundervisningen med russiske undervisningsmetoder.