18. desember 2015, «Hadeland»
I dagens Hadeland leser vi at matematikkverket Matematikklandet skal bli redningen for matematikken i Gran. Trintom skole har tatt dette i bruk i år og i Hadeland uttaler konstituert grunnskoleleder Rosseland at de første elevene i Sandnes som startet med denne matematikkundervisningen, skårer langt over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i femteklasse.
Sigmund Lieberg
professor em.
«Da er det også rart at en må gå over bekken etter vann, dvs. bruke penger på å reise til Sandnes når en har et eget fyrtårn for læring i kommunen.»
Matematikkverket bygger på en russisk metode, kalt utviklende læring, som kan brukes i alle fag. Metoden er utviklet av psykologen Zankov. Zankov var elev av Lev Vygotsky og videreutviklet Vygotskys sentrale ideer og synspunkter om utvikling og læring.
Zankov var den første til å teste ut Vygotskys ideer om utviklende læring gjennom eksperimentell forskning i russiske barneskoler. Sammen med sine studenter utarbeidet han en omfattende og systematisk modell som inkluderer lærebøker og en struktur for lærerens forberedelse. Det er denne modellen som har blitt prøvd ut ved Smeaheia skole i Sandnes.
Trinton tester «ny» mattemetode
Prinsipper i denne metoden er blant annet at lærer går fort gjennom stoffet og at både lærer og elever bruker språket og snakker med matematiske begreper. Det er viktig å bevisstgjøre elevene på selve undervisningsmetoden. Det er fokus på systematisk og målrettet utvikling av hvert eneste barn i klasserommet. Elevene bruker mindre tid til å skrive regnestykker og «produsere svar». Det viktigste er å tenke høyt i fellesskap.
Lærere som skal undervise etter prinsippene i metoden, bør ha oppfølging/veiledning av fagfolk i oppstarten. Dette er således ikke en metode som kan oversettes til alle klasserom. For å undervise etter prinsippene i denne utgaven av russisk skolematematikk, må man være en dyktig klasseleder og ha god matematisk begrepsforståelse.
Prosjektet i Sandnes har således vært basert på faglig veiledning og oppfølging fra Universitetet i Stavanger hvor kompetanseutvikling av læreres modellforståelse, læreres omlegging av undervisningsmetode og oppfølging av det enkelte elev har stått sentralt. Prosjektet har blitt behandlet i materoppgaver og skal snart belyses gjennom forskningsarbeid på doktorgradsnivå.
Det er således ikke slik at det i dag er grunnlag for påstander om at det er en automatisk sammenheng mellom læreverket Matematikklandet/metoden utviklende læring og gode resultater på nasjonale prøver i regning slik en kan oppfatte konstituert grunnskoleleder Rosseland.
«Tror flere skoler vil starte neste år»
Metoden er krevende og forutsetter lærere som har stor matematikkfaglig og pedagogisk kompetanse. Metoden krever dedikerte lærere med tid til forberedelse, observasjon, analyse og refleksjon og tilgang til ekstern faglig kompetanse og støtte. Det er således en rekke forutsetninger som bør være oppfylt om en skal møte de utfordringer som følger med å ta i bruk dette matematikkverket på en god måte. Viss ikke, kan resultatet fort bli noe helt annet enn en håper. Samtidig kan det oppstå en rekke nye utfordringer for elevene på høyere klassetrinn om en skal skifte til en helt annen metode når en tar i bruk andre lærerverk eller til lærere med andre måte å drive matematikkundervisning på. Disse spørsmålene har en enda ikke tilstrekkelige svar på.
Viss ressursmessige og faglige forutsetninger blir oppfylt, vil både metoden utviklende læring og en rekke andre metoder kunne gi gode resultater. Når Moen skole har resultater som ligger høyere enn andre i landet (også skoler i Sandnes), virker det imidlertid rart at en skal reise til Sandnes for å se på et matematikklys som brenner svakere enn i Moen.
Ungdomsskolen har størst behov for satsing i matematikk
Det er heller ikke slik at det er matematikken på barnetrinnet og lærebøkene der som er den største utfordringen i Gran. Det er på ungdomstrinnet strevet er størst i dag. Hvorfor ungdomskolene skal fortsette med læreverk som ikke dekker dagens læreplan mens det ser ut til å være penger til nye læreverk for barnetrinnet, fremstår som underlig prioritering når posisjonen påstår at det mangler penger til skolesatsing.
Da er det også rart at en må gå over bekken etter vann, dvs. bruke penger på å reise til Sandnes når en har et eget fyrtårn for læring i kommunen.
Jeg er ikke i mot et forsøk med russisk matematikk i Gran. Det forsøket som er på Trintom, er imidlertid langt større enn et vanlig skifte av læreverk. Det handler om en helt ny metode for opplæring. Da bør forsøket være faglig fundert i en plan med ekstern faglig støtte for lærere i form av veiledning og tid. Det synes ikke å være tilfelle. Da bør også forsøket ha blitt gjennomført over tid og faglig vurdert før en tar stilling til om det er bra for flere. Ellers kan det være å spille russisk rulett med elevens matematikkopplæring.
Innlegget må ikke tas til inntekt for at jeg er imot utviklingsarbeid i Granskolen. Jeg er imidlertid imot utviklingsarbeid som ikke har klart definerte mål og er forankret i faglige og ressursmessige avklaringer.