Russisk matte skal redde strykelevene |

Det er en helt vanlig tirsdag, og klokken har så vidt passert 08.30. På Gjerpen barneskole har 32 mer eller mindre morgentrøtte andreklassinger funnet plassen sin i klasserommet.

De har sagt «good morning» og håndhilst på kontaktlærer Dorthe Margrethe Naur. Nå skal de snakke om hvilken ukedag, dato og måned det er. Alt foregår på norsk og engelsk. Så starter matteundervisningen. Den tar de på russisk vis.

Hele Skien

Alle som begynte på skolen i Skien i høst er med på utviklende læring innen matte, bedre kjent som russisk matematikk.

I fjor var Gjerpen frivillig pilotskole for prosjektet fra starten av skoleåret. Bølehøgda, Venstøp, Kollmyr og Kjørbekkhøgda dro også inn elementer fra opplegget i undervisningen i løpet av skoleåret, men ikke i like stor grad som Gjerpen.

Det ligger et ambisiøst langtidsmål bak innføringen av utviklende læring: Innen 2023 skal 90 prosent av alle elever i videregående skole i Skien fullføre utdannelsen på normert tid, ifølge strategisk plan for oppvekst i kommunen. I dag faller 30 prosent av elevene fra.

Alarmen gikk for alvor da eksamensresultatet i matematikk for 10. klasse i Skien kom i 2013.

– Snittet var svært lavt. Hele 20 prosent fikk karakteren 1, og 30 prosent fikk 2, sier Tore Andersen, fagsjef i oppvekstavdelingen i Skien kommune.

Han setter dårlige mattekunnskaper i direkte sammenheng med frafall i videregående skole.

– Er du dårlig matte, skal det mindre til for å hoppe av skolen, sier han.

Oppvekstavdelingen i Skien kommune bestemte seg for at noe måtte gjøres, og det så raskt som mulig.

De dro til Sandnes.

FAKTA

Utviklende læring

Her er noen av begrepene 1.-klassingene skal lære:

Den kommutative lov
Relasjonstegn
Addisjon
Subtraksjon
Relasjonstegn

Eksempler på regnestykker fra 1. og 2. klasse:

18 -3 + Z = 20
156 + 61 =

Eksempler på spørsmål fra lærer til elever:

Hvilke begreper har vi øvd på?
Var det noe du syntes var interessant?

Russisk metode

I Sandnes har Smeaheia skole brukt utviklende læring i matteundervisningen siden 2009.

– En lærer ved skolen, Gerd Inger Moe, har utviklet opplegget for norske forhold sammen med Universitetet i Stavanger. Etter få år fikk de meget gode resultater på nasjonale prøver i matematikk på 5. trinn, forteller Andersen.

Sandnes kommune ble i sommer tildelt kommunesektorens innovasjonspris for utviklingen av undervisningsopplegget.

Grunntanken bak utviklende læring er at barn lærer raskere enn det vi har tradisjon for å tro. Både nivå og tempo på undervisningen skal være høyt. Dermed blir det også tid til mange repetisjoner. Elevene skal reflektere og diskutere seg fram til svaret.

Etterpå skal de forklare hvordan de kom fram til det. De skal tenke logisk, og det er lov til å komme fram til svaret på ulike måter.

Metoden er i utgangspunktet utviklet av den russiske psykologen Leonid Zankov (1901-1977). Derav tilnavnet «russisk matematikk».

Smeaheia skole og Universitetet i Stavanger brukte Zankovs metode da de utviklet undervisningsopplegget for den norske grunnskolen.

Repetisjoner

I klasserommet til 2b ved Gjerpen barneskole gjør elevene seg klare til å gyve løs på dagens regneøkt. Likninger føres opp på tavla, og elevene setter seg sammen, to og to. Glem tiervenner, krokodilletegn, pluss og minus. Nå skal ungene snakke om subtraksjon, addisjon og relasjonstegn.

– Vi skal bruke de riktige begrepene. Det er en del av teorien i utviklende læring, forklarer Dorthe Margrethe Naur, som er kontaktlærer for 2b.

Hun er entusiastisk på vegne av det nye undervisningsopplegget, som hennes elever har fulgt siden høsten 2014. På tavla bak henne står en rekke regnestykker denne tirsdagsmorgenen:

6 + X = 9

60 + Y = 90

X – 5 = 2

Elevene tenker, regner og forklarer overfor både hverandre og læreren hvordan de kom fram til svaret.

– Hvordan fant du det ut, spør Naur hver gang en av elevene har svart.

Og barna forklarer etter beste evne:

– Jeg tok seks vekk fra ni.

– Jeg tok seks vekk fra ni og la til en null.

Hopper og klapper

Barna lærer matte gjennom en praktisk tilnærming til faget: De hopper to pluss to. Klapper differansen mellom fem og tre. De tegner regnestykkene, og sitter to og to sammen for å diskutere.

– Elevene er blitt mye flinkere til å resonnere og begrunne hvordan de har funnet fram til svaret. De skal diskutere seg fram til svaret sammen, sier Naur.

Hun forklarer at de går raskere gjennom pensum enn tidligere. Hun står også friere som lærer til å hoppe fra tema til tema. – Jeg tror det er bra at vi går raskt gjennom. Da blir det større variasjon på undervisningen, og vi rekker flere repetisjoner enn tidligere.

– Da er det også større sannsynlighet for at flere får det med seg til slutt, sier Naur.

Noen av elevene hennes ligger langt foran, mens andre trenger mer tid. Naur mener utviklende læring har ført til at flere henger godt med i 2. klasse.

– Vi ser at flere er flinkere i matte enn hva vi tidligere har vært vant til på samme klassetrinn. Flere er sterke faglig. Samtidig er det fortsatt noen som sliter og ikke henger med. Slik vil det nok alltid være, sier Naur.

Hun innrømmer at russisk matte kan være vanskelig å få tak på for noen.

– Jeg merker at de får med seg noe innimellom. Jeg tror det er en fordel for disse elevene at vi ved å gå raskt gjennom får mange repetisjoner, sier hun.

Vanskelige lekser

Både de sterke og svake elevene får mye skryt i klasserommet til Naur, uansett om de svarer riktig eller feil. Det viktigste er at de prøver å forklare hvordan de kom fram til svaret.

– Vi må se alle, understreker hun.

Også nivået på hjemmeleksene er høyere med utviklende læring enn med «vanlig» matematikk. Det kan by på problemer, både for elevene selv og for foreldre som skal veilede og hjelpe barna.

– Barna må få hjelp og veiledning til leksene i utviklende læring. Det synes jeg for så vidt man skal uansett, men det er enda viktigere med dette opplegget. Foreldrene må sitte ved siden av eller være i samme rom når barna gjør lekser, sier Naur.

Hun har fått tilbakemeldinger fra foreldre om at barna bruker lang tid på matteleksene. Slik vil ikke Naur ha det.

– Vi har lagt oss flate de gangene vi har lagt leskene på et for høyt nivå. Vi har ikke holdt på med dette så lenge og må prøve oss noe fram. Foreldrene kan gi beskjed dersom det er for vanskelig, og de er stort sett positive til det, sier hun.

Naur tror ikke forskjellene øker med utviklende læring, men ser at det kan bli et problem for fremmedspråklige foreldre å holde tritt.

– Det er vanskelig å få leksene til å passe for alle, og dette vil alltid være en diskusjon. Vi må etterstrebe en balansegang, sier hun.

I barnehagen

Fagsjef Tore Andersen reiser rundt til både skoler og barnehager i Skien for å fortelle om utviklende læring.

– Det er viktig at de som jobber i barnehagene vet hva som venter barna når de begynner på skolen. Vi er opptatt av å gjøre overgangen fra barnehage til skole så god som mulig, sier han.

Tidlig innsats er viktige stikkord for kommunen, men de vet at de må være tålmodige. Det vil ta tid, opptil flere år, før den nye satsingen gir målbare resultater.

I 2023 går elevene i 2b ved Gjerpen i 10. klasse og er klare for videregående opplæring. Går det som Skien kommune ønsker, så fullfører 90 prosent av dem videregående opplæring på normert tid.

– Både elever og lærere forteller at det er vanskelig å henge med i videregående skole hvis du er dårlig i matte. Da blir veien kortere til å slutte, sier Andersen.

Russisk matte skal redde strykelevene

I forfjor fikk halvparten av 10.-klassingene i Skien 1 eller 2 på matteeksamen. Nå skal russisk matte redde framtida.

LIKNINGER: Kontaktlærer Dorthe Margrete Naur fører opp likninger på tavla

ENGASJERT: Fagsjef i Skien kommune, Tore Andersen, håper utviklende læring gir gode resultater i skiensskolen