Rammer:
Arbeid med Utviklende opplæring i matematikk krever struktur og gode rammer i klassen. Tiden skal utnyttes til læring. Gjennom økten skal flere utfordrende oppgaver arbeides med. Læreren sørger for at det oppnås mest mulig faglig fokus ved for eksempel å:
- Skille mellom friminutt/time
- Utnytte tiden – rydde vekk alle uvesentligheter/forstyrrelser
- Hjelpe elevene til å ha god orden i elevhyllene for å finne bøker og utstyr fort
- Holde høyt læringstrykk, stram disponering av tiden:
30 minutter til felles oppgaver, 5 minutter til fysiske bevegelser, 20 minutter til individuelt arbeid og 5 minutter til oppsummering av økten
- La elevene erfare at det skal oppnås mye hver økt. Det blir en norm.
- Ta igjen timer som ’går tapt’. I løpet av et år foregår det mange aktiviteter og felles samlinger på skolen som ikke kan kvitteres på matematikkfaget. Hvis det forsvinner mange timer i matematikk, vil det går ut over de svake elevene.
Læringskultur
I dette opplegget er det en utstrakt bruk av diskusjon, begrunnelser, argumentasjon og forklaring av egen tenkning. Det er derfor viktig å sørge for at atmosfæren i klassen er slik at ingen vegrer seg for å delta aktivt. Under er noen momenter som kan være nyttig å diskutere med elevene for å oppnå en slik god og trygg kultur:
- Vise respekt for hverandre — ingen ler av noen
- Man blir klok av å spørre og å gjøre feil
- Det er modig å ’hive seg frampå’ selv om man ikke vet helt hvordan oppgaven skal løses. De andre i klassen eller læreren hjelper.
- Krav om arbeidsinnsats av samtlige elever
- Fokus på oppgaver – ikke gi opp
- Bevisstgjøring omkring Vygotskys teori om læring. Forklart på en enkel måte, vil elevene forstå at det jobbes i «utviklingssonen». Konsekvensen blir at svarene ikke finnes umiddelbart, men at oppgaven trenger å bli jobbet med. Det krever utholdenhet.
- Samarbeide to og to, hjelpe og utfordre hverandre
Min erfaring er at elevene fant oppgavene interessante, og at diskusjonene automatisk ble saklige. Oppgavene skapte engasjement, og det var ikke noe stort problem å få elevene til å jobbe. De ville også mer enn gjerne komme fram og vise sine løsninger. Det ble nærmest et behov for å forklare sine egne tenkemåter. Personlig opplevde jeg en positiv atmosfære i klassen, men passet på å gi positive tilbakemeldinger både til den enkelte og klassen på holdninger og verdier som jeg ville skulle prege klassen. Det viktigste er å forebygge uønskede situasjoner, og læreren skal alltid gjennom observasjon være oppmerksom hva som foregår mellom elevene.
Organisering av elevene:
Læreren stiller spørsmål til oppgavene. Det er lite undervisning og forklaring fra læreren sin side. Elevene skal diskutere og se sammenhenger. Hvordan skal man organisere elevene?
Her er noen forslag:
- To og to samarbeider og sitter sammen
- Bevisst sammensetning av elever slik at begge får mest mulig læringsutbytte
(en mer kompetent elev sammen med en svakere elev) - Ekstra lærer eller assistent hjelper til med å få i gang diskusjon og samtale mellom elevene om nødvendig
- Bytte samarbeidspartnere med visse mellomrom
Det er mange gode grunner for at elevene skal samarbeide med alle, men det kan man sørge for i andre situasjoner, f.eks. lage lister for samarbeid når det gjelder ordenselever, rydding i skolegården etc.
Utstyr i klasserommet:
Noen eksempler på hva som kan være nyttig å ha i klasserommet:
- Tallene fra 1 – 10 høyt på veggen
- Tallene fra 1 – 10 stort format til sporing nede på veggen
- Kalender over hver måned i A-3 format
- En stor demonstrasjonsklokke
- En bamse?
- Plakater over hva elevene har lært
- Tabeller over hvem som skal ha frukt og melk i klassen
De fem første punktene gjelder først og fremst 1.trinn. En bamse kan sitte ved tavlen og være med på undervisningen. Den er grei å spørre når læreren ser at enkelte elever blir uoppmerksomme. Når bamsen blir spurt, vekkes interessen for hva den svarer. Alle elever synes det er gøy. Elevene inviteres til å hjelpe bamsen når den står fast.
Plakaten er fra Lura skole, Sandnes.
På besøk i en førsteklasse la jeg merke til at elevene hadde en fin navneplakat klistret på pulten. Utenom navnet var alfabetet og tallene fra 1-20 skrevet på. Godt tips!
Det finnes sikkert også mange andre ideer ute blant lærerne.