Foreldrene er viktige samarbeidspartnere og støttespillere i barnas opplæring og utvikling. Et godt samarbeid mellom skole og hjem kan utgjøre en forskjell i barnas trivsel og læring.
Utviklende opplæring i matematikk kan by på utfordringer og usikkerhet om hvordan foresatte kan hjelpe sine barn med lekser og læring av begrep på skolen. Hva kan læreren gjøre for å få dette best til å fungere?
Før foreldremøtet er det vanlig å sende hjem et skriv med forskjellig informasjon. Her kan det også skrives om opplegget i matematikk, for eksempel hva som forventes at foresatte skal hjelpe til med. Ytterligere informasjon blir gitt på foreldremøtet. Grunnbøkene kan sendes hjem et par dager i forkant av møtet om høsten slik at foresatte kan se i dem.
Forslag til plan på foreldremøtet:
— Prinsippene og tenkningen bak, orientere om elevenes aktive deltakelse i egen læreprosess, vektlegging av observasjon, analyse, oppmerksomhetstrening og sette ord på det de oppdager.
— Velg ut noen oppgaver med flere svar som foresatte kan får løse. Fint om en også har noen eksempler fra klasserommet med elevenes ulike løsningsforslag.
— Utfordringer for voksne: Bruk av språk og matematiske uttrykk – vis til noen eksempler.
— Hva kan foresatte hjelpe til med hjemme? Betydningen av å snakke faget opp uansett hvilke erfaringer de foresatte måtte ha i sin skolegang og la seg imponere over hva deres barn lærer på skolen. På den måten vokser selvtilliten til barnet.
— Lekser i Oppgaveheftene – vis til et par eksempler på oppgaver og fortell at foresatte kun skal lese oppgaven for barnet, kanskje to ganger. Deretter spørre barnet hvordan han/hun vil løse oppgaven. Det er barnet som skal foreslå løsning. Hvis man står fast på oppgaven, er det helt greit. Elevene lærer også at det er helt greit å gjøre feil. Kulturen i skolen har vært det motsatte, særlig når det gjelder dette faget. En slik’tradisjon’ prøver Utviklende opplæring i matematikk å bryte ned! ’Feil er gull’ – de lærer man av! Viktig at foresatte også har et avslappet forhold til dette slik at leksene i Oppgaveheftene blir en positiv opplevelse. Argumenter med at denne lekselesingen er utviklende for barnet. Begrep blir repetert, de får trening i å sette ord på hva de forstår, ikke forstår og finne en løsning de selv tenker ut. De voksne får en unik mulighet til å få høre sitt barns tenkemåte og hvordan det uttrykker seg. Slike situasjoner på tomannshånd skulle man gjerne hatt flere av på skolen. Dette er kvalitetstid med sitt barn og samtidig får foresatte delta i utdanningens til sine håpefulle. Hva er viktigere enn det?
— Spørsmål og kommentarer fra foresatte til slutt.
Informasjon er nødvendig for å forebygge frustrasjon og negative holdninger. Læreren kjenner til foresatte på sin skole, og i enkelte tilfelle er det kanskje fornuftig å vente med å gi lekser i Oppgavehefter til etter møte med foresatte.
I vurderingssamtaler på høsten er det vanlig å høre om hvordan det går med lekser generelt, om det er for mye/lite, lette/vanskelige osv. Da justerer læreren leksene sammen med barnet og foresatte.
Noen lærere gir 2 sider i Oppgaveheftene i lekse, i tillegg 2 frivillige sider for elever som vil utfordres mer. Oppgaver kan også velges ut som ’må’- og ’kan’ oppgaver, det er en fin måte å differensiere på.
Det er ikke meningen at alle elevene skal gjøre alle oppgavene i Oppgaveheftene! Lekser kan også gis uavhengig av læreverket – som egne drilloppgaver fra ulike kopieringsoriginaler eller nettsider.
Oppfordre foresatte til å ta kontakt med skolen dersom det er spørsmål angående opplegget i matematikk.
Sitat fra Opplæringsloven § 2-3 om innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa: ”Lekser kan også ha en viktig funksjon i samarbeidet mellom skole og hjem. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring. Foreldre har ansvar for at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme.”