06. februar 2015, www.ta.no
SKIEN: Kjenner du til den kommutative loven, eller kan du løse ligninger? Det gjør disse elevene, allerede fra første klasse.
SAMARBEID: Her er det Jørgen og Thilde som samarbeider, lærer Dorthe Margrete Maur assisterer.
Til høyre rektor Dag Magne Andersen.
Foto: Inge Fjelddalen
FULGTE EN TIME
TA var på plass under en mattetime, og det var vanskelig å ikke bli imponert over det elevene viste fram av mattekunnskaper.
Aller først. Den kommutative loven lyder omtrent slik: Leddene har lov til å bytte plass når det er pluss imellom i et regnestykke.
Det vet disse elevene, men de vet også navnet på loven. De lærer at det heter addisjon og subtraksjon og andre innfløkte matematiske begrep, på den måten lærer de begrepene allerede fra starten av, i stedet for å gå veien innom pluss og minus.
– Hvis en førsteklassing kan si Zlatan Ibrahimovic, kan han også lære seg mange andre begrep. En kan overføre det til fotball. Det heter oversteg- og Cruyff-finte. Det handler om å være tydelig, hvorfor ikke ta det rette navnet med en gang, sier forsker Tom Rune Kongelf fra Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Denne uka var han på plass i Skien for å gjøre lærerne mer bevisste på hvordan en kan undervise bedre i algebra og problemløsning. Tirsdag var det barneskolelærerne, onsdag var det mellomtrinnet.
– Vi er heldige som har en slik kapasitet tilgjengelig, sier Taran Aune i Skien kommune.
Elevene er ikke uvant med besøk i timen, og det var nevnt at det skulle komme to innom.
Men med to fra TA, en forsker, en fra Skien kommune og to fra skolen ble innrykket større.
– Masse mer enn to, som en elev kjapt bemerket. Det ble en liten matematisk oppgave i seg selv.
10+x=15, x+7=10, 32+X=35, X+9=13. Det er var de fire oppgavene lærer Dorthe Margrete Maur serverte førsteklassingene. Det tok ikke lange tida før elevene hadde funnet svarene, og ikke bare ved hjelp av en metode.
– Det blir lagt vekt på at elevene skal lære flere metoder, påpeker Auran.
I oppgave nummer to skulle elevene finne ut hvordan fem apekatter kunne plassere seg i et lite og et stort tre.
Det er seks ulike sammensetninger som er mulig, og det kommer neppe som en overraskelse at elevene fikk til dette også.
– Det er gøy med matte, sier Thilde som jobbet sammen med Jørgen.
– Vi lærer mye av det, og det er gøy å jobbe sammen, forteller hun.
Og akkurat samarbeid må til i den nye læringsmetoden.
– Det er viktig at elevene jobber sammen, det er viktig for utviklingen, forteller Taran Auran. I Smeheia skole på Rogaland har de drevet med denne metoden i fem år.
– Den mest tydelige utviklingen er at de svake blir flinkere. Elevene løfter hverandre opp, påpeker hun.
Og da blir det jo det nærliggende spørsmålet: Har en tidligere rett og slett startet på et for lavt nivå i skolen?
Svaret er nok ja. Både fra forskeren og de skoleansvarlige.
– VELDIG GLAD
– Jeg blir veldig glad når jeg ser hva de holder på med i det klasserommet. Det er et virkelig fokus på matematikk. Men det setter krav til lærerne også, sier Kongelf.
– Det har vært kjempegøy, men det var et sjokk i starten. Jeg gjør ingenting av det jeg gjorde før. Heldigvis er det lagt opp til en fast struktur, hvis ikke sklir det ut. Veiledningen er også heldigvis veldig konkret, sier lærer Dorthe Margrete Maur.