Høle barne — og ungdomsskule — foreldrene om sine barn og matematikk
Nina Gjertsen, mor til Simon:
«Vi opplever at med denne metoden så lærer han veldig fort og at han får en mer intuitiv forståelse for matematikken. Vi opplever gjerne at han ser fort på oppgaven og så vet han ganske straks hvilken metode han skal bruke til å finne svaret. Det morsomme er at oppgavene varierer ganske mye slik at han heller ikke går lei, og ofte er det mer praktiske oppgaver som skal løses slik at det blir mer naturlig for han å bruke og leke seg med matematikken i det daglige.
Vi hadde nylig en hjemmelekse som gikk ut på å finne mønsteret i en tallrekke og så finne det neste tallet i rekken. Da tittet han kjapt på det og så kom det fra han: "Det var enkelt." Vi liker veldig godt dette at han ofte får den mestringsfølelsen som skal til for å gi seg ut på stadig mer eller mindre komplekse problemstillinger.
Det må også innrømmes at når leksen inneholder å finne ukens magiske tall så går det litt sport i om mor eller far klarer å finne løsningen før 8-åringen.
Det som kanskje har forbauset oss mest i disse 2 årene med russisk matematikk er at ungene elsker å lære og bruke faguttrykk. Spesielt har han hatt det veldig morsomt med å henvise til at "dette regnestykket skal jeg løse med den kommutative loven for addisjon" og deretter belærer oss voksne om hvordan oppgaven skal løses.»
Bilder er tatt av Runa Horve
Jorun Strand, mor til Carsten:
«Er så imponert over å høre hvordan Carsten bruker de matematiske begrepa i hverdagen. Han prater regelrett matematikk sammen med oss her hjemme så vi sitter som noen ???. Jentene (storesøstrene) er overvelda over hva han kan og de lærer nye begrep av han stadig vekk. Eks., tverrsum, hadde de aldri hørt, sier de. Stå på, jeg har troen på russisk matematikk.»
Hanne Lie Handeland, mor til Oliver:
«Russisk matte kan høres litt skummelt ut. Det er det ikke! Undervisningen er mer engasjerende og får med seg ALLE elevene bedre enn tradisjonell matte. Elevene sitter ikke "kun med hodet i boka".
Russisk Matematikk er inkluderende og stimulerer til kreativ tenkning og problem løsning.
Barna er i stand til å lærer mer og fortere enn vi tror. Vi er heldige som har fått prøve Russisk Matematikk.»
Lura skole – foreldrene om sine barn og matematikk
Bente Aae:
«Bendik og vi kan krangle om å gjøre lekser, som alle andre, men når det kommer til matte er det ganske sjeldent. Han gyver på, forteller fra undervisningen på skolen og har stor selvtillit i det han gjør. Og så er det moro for oss, som er så heldige - i hvert fall inntil videre - å få være med når leksene gjøres, diskutere svar og finne løsninger. I går ettermiddag rotet vi oss inn i noen løsninger som gjorde at leksene tok en hel time. Ikke fordi det var krangel eller vanskelig, men fordi det var gøy.
Bendik er fornøyd og motivert. Han har også god selvtillit på at han ofte vet bedre enn oss voksne, som han mener jukser når vi må google uttrykk:-) Jeg har også forstått at, ihvertfall noen av, elevene snakker om lekser og løsninger seg imellom og gjerne tester om de får like svar når de løser oppgaven selv.
Og så har jeg lyst å gi ros til dere lærere ikke bare for at elevene får stor kunnskap i matte, men også måten dere legger opp undervisningen på; med drøfting av løsninger og at feil er til for å lære av. Det gir elevene trygghet langt utover mattetimer og -tester.»
N.N.:
«Vi synes at barnet vårt har lært utrolig mye med tanke på at de "bare" går i 2.klasse. Vi er veldig glade for at de får være med på dette opplegget. Det er inspirerende for dem at de lærer så mye og at de lærer på en gøy måte.»
Brit Jorunn Martinsen:
«Rask og grei måte å lære på. Barnet opplever samtalene i matematikken som gøy, og oppgavene. Selv ikke det som jeg forstår, det forstår barnet. Hun har hatt god utvikling for faget og forståelsen.»
Annika Idland:
«Utviklende opplæring i matematikk skaper engasjement og læringsglede. Det gir en grunnleggende og god forståelse for faget, samt gir åpning for kreativitet og selvstendig resonering.»
Linda E. Dogru:
«Vi synes det er veldig kjekt å gjøre matteleksene og liker godt Utviklende matematikk. Ishak elsker å gjøre mattelekser! Varierte og kjekke oppgaver, men noen ganger vanskelig å forstå hvordan man skal løse oppgavene. 10.klassingen i huset sliter med å løse oppgavene, så det er et imponerende nivå på oppgavene og ikke minst på elevene.»
Dagny K. Embergsrud:
«Vi opplever matematikken som veldig positiv. Overrasket over at de lærer så mye, så tidlig. Forklarer hvordan de tenker, hvorfor de har kommet frem til akkurat det svaret.»
Britt Elin Lien:
«Vi ser at Malin tenker matte størsteparten av døgnet J som da hun sendte sms til mor da mor var bortreist: « Jeg savner deg. BFF. 78+31=99» Svaret var feil, men det viser likevel at hun har fokus på tall.
Malin har på eget initiativ laget en «mattebok» hjemme, med masse forskjellige matteoppgaver, både i form av tall men også tekstoppgaver.
Vi legger merke til at hun har en annen måte å tenke på ift. mattestykker enn broren som går på 4. trinnet. Det ser ut som at hun har lært seg andre strategier.
Matte er blitt en del av samtalen rundt middagsbordet hjemme hos oss. Her går det i gangetabell, subtraksjon, addisjon, ukjent faktor osv.
Vi merker at det settes andre krav til oss som foreldre når vi skal hjelpe med denne typen matte enn den som f.eks 4. trinnet har. Det er mange for så vidt ukjente begrep som brukes, og det er derfor viktig at vi som foreldre får tilgang til disse begrepene i forkant av leksene.
Vi ser at Malin er blitt vant til å skulle tenke og løse oppgavene selv, og i starten var det en utfordring for oss foreldre å «holde hendene på ryggen «…. :-)»
Marianne og Espen Gjerlaugsen:
«Både barna og vi voksne har vært veldig begeistret for den «russiske matematikken». Det var tydelig at materialet knyttet til opplegget la opp til en helt annen og hurtigere progresjon enn det som er vanlig i norske lærebøker i matematikk, noe som ga stort utbytte for våre barn. De ble tidlig introdusert for riktige matematiske begreper, tekst stykker i matematikk og regning med ukjente. Viktig fokus var prosessen: diskusjon i grupper, å forsøke seg selv om man ikke var helt sikker på svaret, og ikke minst å vise at det kunne være ulike strategier frem til svaret. Dermed har barna lært seg å «hive seg utpå», og å se at man kan resonnere seg frem til et svar på ulike måter.
Dette tror vi har gitt stort utbytte ikke bare i matematikk, men også i de andre fagene. Vi vet at det ble lagt mye krefter i å forberede materialet for klassen, og barna stortrivdes med opplegget. Å vende tilbake til vanlig «norsk matematikk» var litt trist. Sitat fra barna: «Det var veldig gøy, savner å holde på med det!»
Kristin Jensen Alle:
«Som forelder / foreldre til elever som har fått følge “spydspissen” av det russiske matematikkopplegget (nå klasse 6b) og den oppfølging som er blitt gjort for senere klassetrinn (f.eks. nå klasse 4b) ser vi med begeistring på resultatene barna våre har oppnådd – både med tanke på matematikk-kunnskap og arbeidsmetodikker som anvendes i opplegget. Den bevisste bruken av arbeidsmetodikker i det russiske matematikkopplegget gir elevene svært verdifull erfaring med tanke på effektiv læring også i andre fag, og vil kunne få betydning i hele skolegangen.
At det fra første dag har vært fokus på korrekte matematiske begrep og introduksjon og bruk av matematiske lover har vært bra. Elevene slipper på denne måten å måtte redefinere forenklede begrep og uttrykksformer senere.
Vår datter sier at det kjekkeste med opplegget har vært at elevene har fått lære mye forskjellig, og at det har vært bra at en ikke har jobbet for lenge med samme tema.
Hun sier også at det har vært kjekt å få jobbe med forskjellige tema i grupper, og på den måten se forskjellige måter å komme fram til svar på.
Vi som foreldre er – som vi har gitt uttrykk for gjennom hele matematikkprosjektet – svært begeistret for den tilnærming til faget og den faglige kunnskap våre barn har tilegnet seg i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Jeg håper alle elever ved Smeaheia skole, alle skoler i Sandnes, i Rogaland, i Norge får samme mulighet til å tilegne seg kunnskap om matematikk.»
Anne Siri Sævareid og Joakim Haugen:
«Det er med stor glede at vi som foreldre har fått følge med den alternative matte undervisningen som ble gitt av Gerd Inger Moe basert på “russisk” matematikk, for elevene ved Smeaheia skole fra 1-5 trinn. Vår datter har uttrykt stor begeistring på stadig å få nye utfordringer, samt at man blir oppfordret til å bli med på problemløsningen selv om man ikke umiddelbart ser svaret. Fokuset har vært på resonnementet, men enn på det faktiske svaret, noe som har gitt elevene selvtillit, samt at de har lært at det kan være flere riktige svar på en problemstilling. Dette har videre blitt aktivt brukt i andre fag, noe som er meget nyttig.
Elevene har også blitt utfordret til å jobbe i ulike små grupper hvor matematiske begreper skal brukes for å løse ulike problemstillinger. Her har de fått lære seg å samarbeide med andre elever, samt aktiv selv bruke matematiske begreper som gjør at det er enklere å bygge videre på problemstillingen.
Det var med stor entusiasme vi leste resultatene etter nasjonale prøver i 5 trinn. Her fikk vi et “bevis” på at metodikken fungerer for en gjennomsnittsklasse hvor det viser seg at alle elevene ligger over minste kravet, samt at klassen samlet ligger over landsgjennomsnittet. Da er det oppnådd det viktigeste resultatet — nemlig at både svake og mer sterke elever har forbedret resultat og alle har fått en god ballast til å bygge videre på. En vinner både for svake og sterke elever!»
Torhild Nystøl Berntsen:
«Våre erfaringer med «russisk matematikkundervisning» er utelukkende positive. Elevene fikk større utfordringer enn det vanligvis blir gitt i matematikkundervisningen, blant annet med tidlig introduksjon av matematiske begreper, og med støtte fra lærer og medelever mestret de dette veldig bra. En raskere progresjon og oftere repetisjon av de ulike områdene i matematikken, gjør at elevene ligger langt foran det som er vanlig for alderstrinnet.
At det i undervisningen blir brukt mye tid på diskusjon og problemløsing i plenum og par, gjør undervisningen mer variert, og øker også læringsutbyttet for den enkelte elev. Elevene fikk økt mestringsfølelse og dermed økt motivasjon for faget med denne undervisningsmåten.»