Bokstaver og tall fra dag én i småskolen

Mange lesere kjenner henne som læreren som sammen med forskere fra grunnskolelærerutdanningen ved UiS tok i bruk metoder fra russisk matematikkundervisning i sine klasser ved Smeaheia skole i Sandnes. Det ble suksess med økt motivasjon og læring for elevene.

Moe er 64 år og har vært lærer på barnetrinnet i 35 år. Hun ble mer fornøyd med yrket etter Kunnskapsløftet, innført i 2006:

— Med Kunnskapsløftet kom nye læreplaner med langt mer faglig fokus. Heldigvis. Det er blitt mye kjekkere for oss som lærere, sier hun.

Moe tar imot studenter fra lærerstudiet til praksis jevnlig. Hun sier mange blir forbauset når de ser hvor mye faglig det er i småskolen.

— Studentene tror gjerne det er mest leking og turer. Derfor velger de 5-10-studiet. Men det var før. Da underviste vi bare de store bokstavene i 1. klasse. Nå begynner jeg med bokstaver og tall fra dag én. Mange elever kan lese når de kommer. De skal også ha utfordringer, sier Moe og lister opp en rekke fordeler ved lærerjobben for de minste elevene:

— De er så opptatt av å lære når de begynner på skolen. Denne kapasiteten for å lære er det fullt mulig for læreren å utnytte. Elevene er som svamper og suger til seg alt du har. Det er kjempemotiverende for en lærer. Jeg har hatt elever som har vært i Frankrike og Tyskland som gjerne vil lære begge disse språkene når de begynner på skolen. Elevene er nysgjerrige og motiverte, ingenting er for vanskelig.

— Du kan legge føringer og strukturer slik at elevene utvikler rette normer, hvordan de skal være med hverandre. Du legger grunnlaget for klassekultur og vaner.

— Jeg har stortrivdes hele veien som lærer. Det har toppet seg de siste årene etter vi startet med matteprosjektet i 1. klasse i 2009. Elevene har tjent på det både faglig og sosialt. De jobber sammen og diskuterer. Det er disse elevene jeg nå har i 5. klasse. De er ganske ovenpå når det gjelder matematikk. Vi må hoppe over flere kapitler i de norske lærebøkene, sier Gerd Inger Moe.