Lærebøker hører med til enhver utdanning og er en del av vår kultur. De gir oversikter over innhold og progresjon i lærestoffet. For både barn og voksne er det greit å vite hva som skal læres. Fra min egen praksis har jeg opplevd at elevene har blitt motiverte av å se gjennom lærebøkene når de ble delt ut på begynnelsen av skoleåret. Husker uttrykk som: «Se, dette skal vi lære!» «Hva er dette, lærer?»
Ved å bla i bøkene settes tankene i sving. Det skapes forventninger og forestillinger om hva som skal læres. Elevene sine reaksjoner viste begeistring og nysgjerrighet når de bladde i bøkene. Oversikten over hva som skulle læres gjennom skoleåret ga forutsigbarhet og vekket interesse hos elevene.
Elevene kan bruke læreboken til å bla tilbake og se hva de har lært tidligere og oppdage sin egen faglige framgang. I matematikk vil også elevene kunne se på en oppgave flere ganger, lese på nytt og kanskje forstå på en annen måte.
Matematikklandet sine grunnbøker:
Mange oppgaver gjøres i fellesskap, i samarbeid to og to, med diskusjon, argumentasjon og oppsummering. Elevene skal imidlertid også løse oppgaver selv. Noen av de blå oppgavene i grunnbøkene kan elevene gradvis gjøre på egen hånd. Det er en viktig del av ideene i Utviklende opplæring i matematikk å skape selvstendige elever som får tro på seg selv og sine evner. De skal samtidig lære å møte motstand, utfordringer og ikke gi opp.
På første trinn bruker mange lærere digitale tavler ved felles presentasjon av oppgaver. Det er forståelig. Elevene blir mer fokusert, og de sitter ikke og ser på andre oppgaver eller blar i bøkene.
I starten trenger elevene en voksen til å lese teksten i bøkene. Etter hvert greier de dette selv. Leseferdigheten blir stadig bedre, og oppgaver med tekst kan øke motivasjon for å bli en bedre leser. Ved individuelt arbeid kan også noen elever på første trinn arbeide med blå oppgaver. Bøkene må da være tilgjengelige. Noen elever trenger mer tid til å se på oppgaver som er gjennomgått i fellesskap og kan bruke læreboken til dette. Flere ganger blir det i grunnbøkene henvist til oppgaver som elevene har arbeidet med før, for å sammenligne teksten og oppgaveformen. Grunnboken er nødvendig for å kunne foreta den sammenligningen.
Foresatte har rett på å vite hva elevene lærer på skolen, og bøkene kan sendes hjem i blant til informasjon og som en del av samarbeidet med hjemmet. Blå oppgaver i grunnbøkene kan gis som lekse til samtlige elever. I noen tilfeller gir lærere lekser som går ut på at elevene forteller foreldrene sine om oppgavene de har arbeidet med på skolen. Det gjelder kanskje spesielt de yngste elevene. Det er en fin måte å få repetert stoffet på for elevene samtidig som foresatte får innsikt i barnets læring på skolen.
Oppgaveheftene:
Viktige begrep blir repetert i oppgavene og er derved veldig nyttige som forsterkning til læringen i grunnbøkene. Disse oppgavene er varierte. Repetisjonen foregår på mange måter. Elevene møter utfordringer og må tenke seg om. Oppgavene bygger på de samme ideene som grunnbøkene om å være analytiske, trene opp evnen til økt oppmerksomhet og utvikle utholdenhet. De utfyller læringen fra grunnbøkene. Mange lærere bruker disse heftene som hjemmelekse (foresatte må informeres på forhånd). På skolen kan elevene (nødvendigvis ikke alle) arbeide med ulike oppgaver i heftene.
Digitale tavler er et supplement til lærebøkene, men kan ikke erstatte dem. Lærebøkene er en viktig ressurs for barn i tilegnelse av lærestoffet. Den fysiske boken skaper nærhet til lærestoffet. Den er derfor nødvendig og viktig i hele læreprosessen.