Av Galina Novikova og Maud Krag
«Det var en gang en katt som bodde i et hus med 8 etasjer. Den var så glad i å kjøre heis mellom etasjene…»
Slik begynner en lek for førskolebarn i Lekematikklandet. Det kan være vanskelig å telle opp og ned, fra 2 til 6/ fra 8 til 4 for eksempel, men det er bare morsomt og helt naturlig å hjelpe en kattunge med å ta heis fra 8 til 2 etasje.
Geometriske figurer, tallenes verdier, mengde, størrelser i forhold til hverandre – alt dette kan læres av barn før skolealder når læringen skjer på barnas premisser gjennom lek og morsomme, gjennomtenkte felles oppgaver. Leker gir barna glede og utfordringer, og stimulerer barnas utvikling.
Leonid Zankovs metoder er allerede kjent i norsk barneskole men de egner seg utmerket også for barn i førskolealder. Aktive voksne tilrettelegger for utforskning, oppdagelse og erfaringer. De beriker leken og åpner nye muligheter for barna. Denne aktive rollen forsterkes i den nye rammeplanen for barnehager.
Hva er et resultat for førskolebarn? Skal de lære å regne allerede i barnehagen? Skal det undervises på lavere og lavere trinn?
Matte er ikke primært å regne, men å kunne se mønstre og sammenhenger. Det er en måte å tenke og løse problemer på i matematikken og i livet for øvrig. Matte er et eget språk med sine egne lover, mysterier og spennende oppgaver. Det er et språk som et hvert barn kan beherske. Matematisk forståelse ligger på et høyere, mer overordnet nivå enn regning. Når man forstår begrepene og strukturene, blir det lettere senere når man begynner på skolen.
Førskolebarn lærer best når de tar på ting. Derfor er bruk av konkreter viktig for å forstå hvilken mengde hvert tall representerer og hvordan tallene står i forhold til hverandre. Tallet 5 er ikke så lett å forstå, men når en pose med fem konkreter (f.eks. klinkekuler) skal plasseres på et 5- tall blir det bokstavelig talt konkret. Små barn kan ofte «telle» langt og helt til 100 (dvs si hva tall heter), men det er ikke det samme som at de forstår hvilken mengde hvert tall representerer. Oppramsingen av tall er språk, ikke matematisk forståelse. Kan barnet si hvor mange knapper det har på jakken eller hva nabotallene til 8 er? Hva er størst og minst? Er 3 større enn 8, eller er 8 større enn 3?
Ved å leke, løse logiske nøtter og tenke høyt sammen med de andre barna legges grunnlaget for å kunne regne og løse matematiske oppgaver når barna kommer på skolen. Men disse aktivitetene er viktige ikke bare med tanke på skolen. Gleden ved å utforske, erfare og mestre har en høy egen verdi, og barna viser høy motivasjon for å leke med tall, mengder og former. Det er litt lett og litt vanskelig, og slik skal det være.
Matematisk forståelse handler ikke om å komme først og raskest frem til et riktig svar. Det er viktigere å se et problem fra flere vinkler og forklare perspektivene. Det er ikke sikkert det er bare ett svar heller. Det blir matematisk forståelse først etter at det er reflektert. Derfor er det så viktig å føre en samtale om hvordan barna resonnerer når man løser mattenøtter i barnehagen. Her er prosessen
viktigere enn resultatet. De aktive voksnes rolle er å la samtalene og resonnementene gå sin gang, selv om det blir feil. Så prøver man et annet forslag og et annet spor på jakt etter forståelse. Vi gir ikke opp! Det handler om å prøve og feile, prøve på nytt, diskutere, samarbeide og til slutt finne de ti gullmyntene som skal legges i skattkisten. Vi fant dem!! Hurra! Vi klarte det sammen! Dette klarte jeg!( med litt hjelp).
Å lede samtaler mellom barna og skape læring mellom barn med ulik forståelse er en ferdighet som er sentral hos den aktive voksne veilederen i barnehagen eller hjemme. Når man samtaler om logiske nøtter og talls verdi utvikles andre viktige ferdigheter hos barnet: språk, kreativitet, fleksibilitet, lytteevne, selvtillit, respekt for andres perspektiv. Språk og tanke er ett. «Uten språk, ingen tanke» ( Lev Vygotsky).
Aktiv tilrettelegging for utvidelse av leken kommer ikke i konflikt med barns behov for fri lek. Den frie leken er viktig. Det er også den voksenstyrte og tilrettelagte leken. Det ene utelukker ikke det andre. For barn som skal begynne på skolen til neste år, førskoleklubber, kan man ha styrte aktiviteter på inntil en times tid et par ganger i uka. Erfaring viser at barna etterpå tar initiativ til å leke de samme lekene inne eller ute. Små barn elsker repetisjon når de synes noe er gøy. Ved å trene opp eget matematikk- blikk kan den voksne improvisere begrepstreningen i hverdagen. Hvilken blyant er kortest? Lengst? Kan Anne stå bak Anders? Hvor mange sirkler har vi på bordet nå?( kopp, asjett, kaviartube lokk…) Og i rommet? Vegguret… Hvor mange centimeter er min tommeltott? Din? Skal vi måle? Mulighetene er uendelige. Så snus rollene, og nå er det barna som lager leker og logiske nøtter for de voksne. Nå har de lært noe nytt, nå kan de det, og de er stolte og glade.