6
INNLEDNING
En annen forskjell fra norske lærebøker for 1. trinn er rekkefølgen tallene presenteres på. Presen-
tasjonen skjer ikke kronologisk etter tallene størrelse – i stedet tas det mer hensyn til motorikk i
forhold til det å skrive sifrene. I oppgaveheftene blir elevene utsatt for oppgaver der de skal gjen-
kjenne tallsiffer før de har øvd på å skrive dem. Gjennom slike oppgaver vil også de barna som ikke
har så stødig finmotorikk, kunne vise sin kunnskap om tall.
Lærerens forberedelse
Oppgavene i grunnbøkene er merket
rød
og
blå
. En rød oppgave indikerer nytt stoff, mens en blå
indikerer repetisjon eller en mer frittstående oppgave. Alle røde oppgaver må gjennomgås, mens
det er opp til læreren å velge ut hvilke blå oppgaver man ønsker at elevene skal jobbe med.
Det legges opp til at man jobber med 3 til 4 oppgaver i hver time (45 min). Den ene av disse opp-
gavene bør være rød. Er økten på mer enn 45 min (noe som egentlig ikke er å anbefale), kan man
i enkelte tilfeller kikke på to røde oppgaver. Ellers kan man plukke ut blå oppgaver i grunnboken
eller oppgaver i oppgaveheftene. I tillegg kan man supplere med noen korte oppvarmings- og
avslutningsoppgaver utenom – det kan være gåter, grubliser og liknende. Det gjelder å fange
oppmerksomheten til elevene i starten av timen og å la dem gå ut av klasserommet med en
følelse av mestring.
Vi anbefaler at læreren ser gjennom og løser oppgavene selv – skriftlig der det legges opp til dette
– før man kikker i lærerveiledningen. Selv om oppgaven skulle se grei ut, anbefaler vi å ta en titt i
lærerveiledningen i tillegg. Det kan hende veiledningen inneholder tips til omformuleringer, kon-
kretiseringer og andre kommentarer somman kan ha nytte av. Det å gjøre oppgavene skriftlig og
ikke bare lese fort gjennom dem er vesentlig for å få klarhet i hva oppgaven egentlig går ut på.
Læreren bør lage en detaljert plan for hver enkelt time. I arbeidet med å lage denne planen bør
man fokusere på hva målene for timen skal være og hvordan stoffet henger sammen med det
elevene har arbeidet med tidligere. Videre bør man tenke over ulike scenarier og gjerne skrive
disse ned. Her tenker vi spesielt på det at elever kan komme til å gi andre svar enn det oppgaven
legger opp til. Da vil det være en fordel om læreren har forutsett dette på forhånd og vet hvordan
han eller hun skal takle det. Noen ganger vil man finne hjelp til dette i veiledningen.
Språk og begrepsbruk i dette læreverket er svært presist og gjennomtenkt. Noen av begrepene
som brukes kan være ukjente for læreren. Det kan også være begreper som man ubevisst gjen-
nom lang tid har brukt feil (som f.eks. at «sum» er det samme som «svar» på et regnestykke uansett
regneart, når det korrekte er at begrepet «sum» er knyttet til regnearten addisjon).
Da er det viktig at man jobber mye med akkurat dette. Den presise begrepsbruken skal hjelpe
elevene til å sette ord på det de lærer og gi dem et språk de kan kommunisere med. Dersom
begrepene brukes feil, vil dette kunne smitte over på elevene og de kan bli usikre.
Læreren bør ha god nok oversikt over stoffet (begrepsbruk, sammenhenger, ulike strategier osv.)
til at han eller hun kan legge notatene til side og gå inn i klasserommet med et åpent sinn. Det er
viktig å lytte til hva elevene sier og ta utgangspunkt i dette uten å være for låst i sin egen plan.
Elevene må føle at deres matematiske ideer og begrunnelser blir respektert og satt pris på.
